Nytt år - nye muligheter

Til alle som følger bloggen: Ha et riktig godt nytt år!
Vigdis

Prosjekt og prosjektpause

Prosjekter gir et tema fokus i et bestemt tidsrom. Noen prosjekter er kortvarige, mens de mer skoleomfattende der en ønsker å utvikle og bedre den pedagogiske praksisen, går over flere år. Prosjekter er tidkrevende og noen er svært omfattende - men så har vi de prosjektene som jammen er verdt "strevet".
Når prosjektperioden er over skal ny praksis få tid til "å sette seg".....hvis ikke det da dukker opp et nytt prosjekt som krever all fokus og kreativitet. Mange lærere ønsker seg nok en "prosjektfri" periode der en kan høste nye erfaringer og resultater av det arbeidet som er gjort. Er lærere av den grunn "ikke endringsvillige og endringskompetente"?
Nei, mener jeg . Samtidig ser jeg at utviklingen i samfunnet går så raskt at vi rett og slett ikke kan koste på oss å bli sittende på gjerdet. Skolen må være med og formidle vår forståelse av fortid, nåtid og bygge for fremtida. Slik sett kommer satsningsområdene på rekke og ofte uten avbrudd :- ikt, vurdering , tilpasset opplæring...
Likevel vil jeg fremheve behovet for pause som en nødvendighet for læring - en pause som gir tid til ettertanke og tid til å videreutvikle seg innenfor "det nye"... og tid til å puste....

Den vanskelige kommunikasjonen

En sender, et budskap og en mottaker - dette er jo egentlig såre enkelt - iallefall på papiret. Men når "dine ører ikke hører det jeg sier" blir det straks vanskeligere. Tillegger en senderen en skjult agenda, krydrer det med enten antipati eller sympati, baker inn kreativ tolkning av kroppsspråk og stemmeleie kan dette bli en eksotisk røre. Eller hva hvis sender forutsetter at mottaker har god hørsel- og virkelighetens høreapperat ikke er finjustert? I en slik kommunikasjon skal også ledelse utøves. Å bli en god lytter er noe alle i et arbeidsfellesskap kan øve på - øve på å legge til side egen livsverden for å åpne for andres- kanskje oppdager en da noe nytt - kanskje oppdager en den andre?

Nasjonale prøver

Ny runde med nasjonale prøver er offentliggjort- til glede for noen, mens andre river seg i håret. Uansett, hva skal nå resultatene brukes til? De misfornøyde "går organisasjonen i sømmene", men hva med de skolene som har gode resultater år etter år- hva gjør de? Bruker de denne anledningen til å lete etter "suksessfaktorer" i egen skole - jeg håper det. For å finne suksessfaktorene tror jeg skolene må gå systematisk til verks og analysere egen praksis og for all del: Utvikle og dele disse med andre !!

Insentiver

Uten insentiver går arbeidet med å innføre IKT i skolen langsomt. Hva kan være gode insentiver for det pedagogiske personalet ? Det har vist seg at på mange skoler er ikke det å ha kjøpt inn digitalt utstyr nok - så hva er det mer som skal til? Hva trigger lærerne i denne sammenheng og skaper motivasjon for å arbeide med å utvikle egen digital kompetanse?

Skolens hjemmeside

"Skoleledelse i en digital tid dreier seg om å legge til rette for å utvikle nettsider som er betydningsfulle for alle som har "aksjer" i skolen" (C.F.Dons)
På skolenes hjemmeside kan skolens visjoner, mål og planer formidles. Leder kan selv bruke siden i sin kommunikasjon med elever, lærere og foreldre. Små øyeblikk fra elevenes skolehverdag blir fortalt og elevene kan her inviteres inn som produsenter av nyheter. Ved bruk av blogg på hjemmesiden kan alle med aksjer i skolen få ytret synspunkter. Kunsten blir å skape en "levende" hjemmeside som blir verdifull for elever, lærere, rektor og hjemmene. Nok en samarbeidsarena, i tillegg til å være en ren informasjonskanal fra skole mot omverden?

Vindmølle eller levegg?

Når forandringens vind blåser, bygger noen vindmølle- andre bygger levegg.

I Utdanning nr 18 skriver Inge Eidsvåg : ” Å si nei til stadig mer skjermtid er å si ja til en mer menneskelig skole” Han foreslår en tenkepause i den voldsomme ikt-satsningen i skolen, en tenkepause der en forsker på datamaskinens virkning på elevene. Han sier samtidig at vi må satse mer på det vi allerede vet er god skole, bl.a med samvær med omsorgsfulle voksne.

Bygger Eidsvåg her levegg?
Eller er det slik at hvis en er for rask til å bygge vindmøller , så kan man faktisk ødelegge det vakre kystlandskapet?

Digital dannelse

Dette er en fin video om cyberbullying (mediamobbing) hentet fra you tube
http://www.youtube.com/watch?v=jUydOP2wZmA&feature=fvsr

Arbeidet med digital dannelse er en viktig oppgave i skolen. Lærere bør ha grunnleggende kunnskap om de sosiale mediene selv, for å virke troverdig i vår tilnærming til temaet. Har selv brukt videoer om mobilmobbing/ nettvett (se over) for å starte diskusjon og refleksjon hos elevene. Videoer med og av ungdommer engasjerer elevene, og empati videreutvikles når de relaterer seg til det de hører og ser- det treffer deres livsverden. Opplevde at elevene var engasjerte. Det å knytte nettvett opp mot historier fortalt med barn/ unges "stemme" (bilder, musikk, artefakter) gjør dette mindre teoretisk og mer virkelighetsnært. Samtidig kan nettvett også presenteres med humor, som f.eks Bård T. Johansen / Harald Eia gjør.
I det videre arbeidet kan en bruke nettressurser som bl.a. dubestemmer.no - og hvis en har mulighet, la elevene rollespille ev. lage sin egen video og historie som legges ut på skolens hjemmeside.
Men det er mange flere muligheter til å arbeide med dette temaet. Kom gjerne med ideer og egne erfaringer som du vil dele med andre.

Dannelse i dagens digitale samfunn

Når elever chatter, sms-er eller blogger, skjer dette på fritiden (barnetrinnet). Likevel kan vi i skolen oppleve at dette er noe som griper inn i vår hverdag. Elevene kan bl.a. omtale klassevenner negativt, legge ut bilder av hverandre og gi et subjektivt og noenganger uriktig bilde av skole og klassemiljø. Det kan være en utfordring å arbeide med klassemiljø, når så mye skjer utenfor vår "kontroll". Likevel finnes det veier å gå - muligheter til å påvirke til nettvett. Samarbeid med hjemmene blir viktig her. Arbeidet med dannelseaspektet når samfunnet er blitt så komplekst er en enorm utfordring for skolen. Hva tenker dere?

ICT in schools

In what ways is it possible for a head teacher

to increase the teachers educational use of ICT?

How is this done in England and Germany?

Når en skole har en ikt-plan for hva elevene skal lære på hvert årstrinn, kan det være en ide og en god start å la hvert team få opplæring i forhold til denne planen.
En superbruker/ ikt-ansvarlig har sjelden nok tid til å følge opp alle, her må lærerne på teamet lære av hverandre. Det er slik, som ved det meste en skal lære i yrket, at en ikke bare kan kurses til kompetanse - men at en lærer ved å prøve ut selv. For mange gjelder det å tørre å kaste seg ut i det ukjente.

Læring i praksisfellesskapet

Opplæringen i bruk av ikt som pedagogisk redskap kan kanskje best ivaretas i små grupper/ team der en lærer av hverandre og læringa knyttes til de oppgaver som skal og må utføres.
Er det slik vi kan unngå at
".. målstyrte, pålagte læringsplaner blir viktigere å implementere enn å ta i bruk den kunnskapen som hver enkelt kunnskapsarbeider besitter "?
(Wengers praksisfelleskap, artikkel i "Bedre skole nr.3-2009")

Med pc-er, kanoner og tavler på plass, skulle en skole være klar til å møte den nye digitale skolehverdagen. Eller? Når lærerne ikke tar teknologien i bruk, skyldes det mer enn motvilje mot nye artefakter. Hvordan kan skoleledere best forberede den pedagogiske bruken av ikt i alle fag?

Min blogg

Har opprettet bloggen min nå.