torsdag 26. november 2009
Den vanskelige kommunikasjonen
En sender, et budskap og en mottaker - dette er jo egentlig såre enkelt - iallefall på papiret. Men når "dine ører ikke hører det jeg sier" blir det straks vanskeligere. Tillegger en senderen en skjult agenda, krydrer det med enten antipati eller sympati, baker inn kreativ tolkning av kroppsspråk og stemmeleie kan dette bli en eksotisk røre. Eller hva hvis sender forutsetter at mottaker har god hørsel- og virkelighetens høreapperat ikke er finjustert? I en slik kommunikasjon skal også ledelse utøves. Å bli en god lytter er noe alle i et arbeidsfellesskap kan øve på - øve på å legge til side egen livsverden for å åpne for andres- kanskje oppdager en da noe nytt - kanskje oppdager en den andre?
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Hei Vigdis!
SvarSlettÅ lytte til medmenneske er en viktig oppgave for alle, og i skolen arbeider vi med å trene opp elevenes empatiske evner. En kan stundom undre seg hvorfor vi ikke alltid klarer å åpne tankevirksomheten slik at vi "oppdager" medmennesket, mottaker. Vi kan lære mye om oss selv om vi er villige til å "åpne opp" for menneskene rundt oss! Jeg kommer hele tiden tilbake til Comenius som sa: Vi skapes når vi skaper noe sammen med andre!
Ja, det er en viktig "kunst" å kunne lytte, og ikke minst oppfatte det som blir sagt på rett måte.Pleier å si at tale er sølv og å lytte er gull....og vi i skolen er nok glad i å høre vår egen stemme. I vår bydel har alle som jobber med ungdom gjennomgått et kurs i "dialog", et verktøy for kommunikasjonssamspill. Der er det viktig å "speile" for å sikre en god dialog, det vil si å gjenta det du hører for å sikre at du har fått det med deg. Det fins sikkert flere slike verktøy, men i ale fall kjempenyttig, og gir god egenrefleksjon.Men, huff så vanskelig å gjennomføre, spesielt når en er i situasjoner der egne følelser svinger.
SvarSlett