Den vanskelige kommunikasjonen

En sender, et budskap og en mottaker - dette er jo egentlig såre enkelt - iallefall på papiret. Men når "dine ører ikke hører det jeg sier" blir det straks vanskeligere. Tillegger en senderen en skjult agenda, krydrer det med enten antipati eller sympati, baker inn kreativ tolkning av kroppsspråk og stemmeleie kan dette bli en eksotisk røre. Eller hva hvis sender forutsetter at mottaker har god hørsel- og virkelighetens høreapperat ikke er finjustert? I en slik kommunikasjon skal også ledelse utøves. Å bli en god lytter er noe alle i et arbeidsfellesskap kan øve på - øve på å legge til side egen livsverden for å åpne for andres- kanskje oppdager en da noe nytt - kanskje oppdager en den andre?

Nasjonale prøver

Ny runde med nasjonale prøver er offentliggjort- til glede for noen, mens andre river seg i håret. Uansett, hva skal nå resultatene brukes til? De misfornøyde "går organisasjonen i sømmene", men hva med de skolene som har gode resultater år etter år- hva gjør de? Bruker de denne anledningen til å lete etter "suksessfaktorer" i egen skole - jeg håper det. For å finne suksessfaktorene tror jeg skolene må gå systematisk til verks og analysere egen praksis og for all del: Utvikle og dele disse med andre !!