Prosjekter gir et tema fokus i et bestemt tidsrom. Noen prosjekter er kortvarige, mens de mer skoleomfattende der en ønsker å utvikle og bedre den pedagogiske praksisen, går over flere år. Prosjekter er tidkrevende og noen er svært omfattende - men så har vi de prosjektene som jammen er verdt "strevet".
Når prosjektperioden er over skal ny praksis få tid til "å sette seg".....hvis ikke det da dukker opp et nytt prosjekt som krever all fokus og kreativitet. Mange lærere ønsker seg nok en "prosjektfri" periode der en kan høste nye erfaringer og resultater av det arbeidet som er gjort. Er lærere av den grunn "ikke endringsvillige og endringskompetente"?
Nei, mener jeg . Samtidig ser jeg at utviklingen i samfunnet går så raskt at vi rett og slett ikke kan koste på oss å bli sittende på gjerdet. Skolen må være med og formidle vår forståelse av fortid, nåtid og bygge for fremtida. Slik sett kommer satsningsområdene på rekke og ofte uten avbrudd :- ikt, vurdering , tilpasset opplæring...
Likevel vil jeg fremheve behovet for pause som en nødvendighet for læring - en pause som gir tid til ettertanke og tid til å videreutvikle seg innenfor "det nye"... og tid til å puste....
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Det er nok viktig med å gå den lange, korte veien som de snakket om på kursdagene vi var på. Hvis vi bare skynter oss videre hele tiden tror jeg ikke det vi holder på med blir en del av skolens utvikling. Det tar ofte tid før et prosjekt får festet seg og det kreves at vi stadig vender tilbake og dikuterer ståsted selv om prosjektet er vel i havn. Da holdes fokus oppe og erfaringer kan utveksles, nye blir satt inn i det og ledelsen signaliserer at dette er viktig å fortsette med.
SvarSlettEnig med Randi! Vi må skynte oss langsomt.
SvarSlett